Sommerfugler i sommerstafettføljetong (Her flyr vi).

Om jeg har sett sommerfugler? Javisst, jeg bor i Oslo. Her er sommerfugler rundt omkring. De kremhvite er de skjøreste, som sukker og perler og perlene fisket du i muslinger og de har ligger under vann og nesten druknet. Hei, her har du en livbøye! Jeg er din. Og så krabber vi rundt. Vi sier blåskjell, med de kan vi fiske krabbe. De rødlige sommerfuglene, de er de forelskede, som svirrer rundt og rundt syrinene og alle andre, for eksempel i Botanisk hage. Og de grå i håret, drikker øl om natten fra glemte ølglass på uteservering. Men jeg, jeg skriver dikt, så jeg har ikke tid til å fly etter sommerfugler. Her: 

Om jeg fanget en sommerfugl
i Norgesglass med bringebær,
små røde bringebær
fra hagen til fru Rips
hun er sur og sær,
så om om jeg der stjal bringebær
så skulle nok en sommerfugl
få smake alt jeg ville bake,
steke, smake pannekaker ala bær-dessert
og der, der kommer kongen inn
fra fjerne land, og han, han gikk over sjø og land,
og vips vi er et eventyr på kultura frokost:
Jeg, en kinamann, sommerfugl fra India og forglemmegei 
bestemor på Kreta hadde medbrakte boller fra den store Ø,
og om dette diktet ingen ende tar, 
skylder jeg på oppvasken og vasker i et Norgesglass. 

Da sender jeg sommerbæret til Berit igjen. Har du smakt syltetøy i Syden?