Tirsdag på vent

Hei Beathe og alle andres bokhyller. Jeg lurer på om noen har navn på bokhylla si. Er den fra Ikea, heter den kanskje Billy. Det er stor sannsynlighet.

Jeg er akurat ferdig med Mark Haddon: Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Og jeg har ikke lyst til at den skal være over. Og den er over. Kan jeg lese den en gang til? Ja, det tror jeg. Men den skal få hvile litt først.

Jeg tenkte å finne en bok på bokhylla.no, nasjonalbibliotekets fantastiske base, og søkte litt hit og litt dit. Jeg Endte opp på G for Georg av Tove Nilsen. Mne så ble jeg overbemannet av hjerter. Kan man bli det? I såfall ble jeg det. Og det gikk en pil gjennom og alt ble utflytende. Jeg tror boka handler om kjærlighet, ungdomskjærlighet. Og jeg er for gammel og for ung. Jeg passer ikke riktig inn. Så jeg tror, jeg tror jeg fortsetter på den psykologiske trilleren Sankta Psyko. Den er skummel og gir meg mareritt, men den er ikke om hjerter. I alle fall ikke på samme måte, ikke sånn som man skriver et navn i dugget i ruta på trikken, slik han i De derre gjør i Jenter som kommer og jenter som går. Så jeg går. Jeg går ut av bokhylla og skriver ikke med rød blyant G med hjerterundt.

Jeg er sliten. Veldig sliten. Kreftene er tappet ut. Og jeg er: En annen. Kunsten å være en annen. Jeg går inn i bokhylla igjen. Jeg husker en vakker forside på kunsten å leve. Det er akryler og tegnestifter. Jeg søker. Jeg vet ikke om det e r den "rette" jeg finner, for forsiden er en annen. Men jeg åpner boka av Jan Vincents johannessen,  og finner:

Og jeg tror på det. Jeg vet ikke om jeg tror på Gud, men om han finnes, ville han neppe laget søppel for oss. Det klarer menneskene fint selv. Det er en søppelkasse i hver ende av korridoren og en på nesten hvert rom, bare ikke mitt, så jeg ikke skal ta knekken på meg med noe i søpla, noe skarpt eller noe kvelende. Jeg holder puten, teller til tre, fem og åtte. Og så, setter jeg meg ned og skriver: Jeg skal lese litt i den boka der.