Jeg har lest Pelsjegerliv av Gro Dahle, lånt på nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) og lest på ipad. Jeg har også lest noen av historiene for noen år tilbake. Hvorfor jeg dro fram boka igjen? Fordi jeg var sikker på at jeg hadde gått glipp av noe og noen: Liv og menneskene i det. Og den tanken, tok kvelertak på meg.
Boka inneholder skjebneforteller om mer eller mindre vanlige menneskers liv. Boka viser at man ikke trenger å oppsøke jaktmark eller eventyr - de er i livet, helt av seg selv.
Boka på drøyt 130 sider fra 1990 består av folkeskildringer i et grenseområde mellom triviallitteratur, drømmer, myter og eventyr. De spenner over så mange livsområder at jeg egnelit burde lest bare en histoire om gangen for å få levd meg fullt inn i alle. Noen tåler også og leses flere ganger. De er liv, død, kjærlighet, vind i håret og pupper i parken. Det er både alvorlig tilnærming til livene, og humorsitiske glimt. Dette er en flott gavebok, kanskje til en konfirmant, rett forut for det lange livet som voksen. Best egner den seg for voksne, men har historier også yngre kan kjenne seg igjen i, fordi også de er i hele dette livet. Noen som skolebarn, andre som skogsmaur. Gro Dahle drar det bokstavelige helt og og skriver om å være maur og krabbe oppi en støvel. Jeg liker det.
Boka kom igjen ut i 2012 som ebok og i 2013 som paperback.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar