Livet er så vakkert + Fugletribunalet og annen selvforakt

Livet er så vakkert, når jeg ser sammenhengen. Når jeg kan legge en og en sammen, og få et lite tog. Lokomotiv og vogn. Sånn begynner reisen tilbake til farmor og farfar og farmor som malte dukkeøyne for en dukkefabrikk. 

Jeg vrir på hodet til den ene dukka mi. Hun smiler tilbake. Den er mer moderne enn farmors, i et annet materiale. Men ikke finere, bare annerledes. Og sånn er jeg, bare annerledes. 

Boka på vent, jeg er litt usikker på hvilken jeg skal velge meg. Fordi, det er flere som venter jeg kan velge på. Men det er jo sånn, det er jo sånn at jeg ikke er så god på valg. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive, beskrive eller regne ut, for at livet skal være så vakkert som det var et øyeblikk. 

Jeg velger meg april. Eller gjør jeg det. Det er jo mars først. Men hva leser man i mars? Fugletribunaliet! Jeg bruker en retrobørste fra psdfanextra og lager meg et bilde. Mens fuglene kommer tilbake fra syden og andre steder, synger søt musikk og legger egg, ønsker jeg meg denne boken:

Fugletribunalet av Angnes Ravatn. Romanen følger to personer som ved en tilfeldighet flytter sammen. Allis Hagtorn blir hushjelp og gartner for den mystiske Sigurd Bagge, i hans trevilla. Han isolerer seg i sitt arbeidsværelse hele dagen, og lever som om han er skyld i en stor forbrytelse. Allis har på sin side satt hele sin karriere på spill, etter en skandale som er blitt kjent i offentligheten. Begge har et intenst ønske om å sone for sin fortid. Begge bærer på en stor skam. Men kan den andre egentlig hjelpe? 

Hjelpe meg om jeg ikke får lest denne boka fordi jeg ikke får kjøpt den i tide! Jeg vil nemlig være med på bokbloggerprislesingen. Men vi får se, ta tiden til hjelp og sette føttene sammen. Dukkeføttene, menneskeføttene, skoene i gangen. Det er vår og jeg aner høst. Ser du fargene i det matte ansiktet mitt?