Gro Dahle, jeg, drømmer og ballongene (eller andre ting av luft)

Vi har vært litt opptatte, på hver vår kant av internett der det noen ganger virker og andre ganger ikke.

Her kommer vi. Her kommer fredagspraten til meg og Gro Dahle. Her kommer vi. Ser du oss? Leser du oss? Jeg kan skrive. Bare kom inn.

Jeg: Når jeg våkner, er det fredag. Hva har du drømt?
Gro: Jeg tror ikke jeg har drømt noe.
Det har jeg selvfølgelig,
for jeg har jo sovet,
men jeg husker ikke drømmene.
Det er veldig sjelden jeg husker drømmer.
Jeg husker én drøm som har kommet tilbake mange ganger,
at det er en gris,
en stor, tykk, skitten og ruskete gårdsgris,
som reiser seg opp på to og kommer opp på siden av meg.
Så står vi to og ser utover et landskap.
Først da skjønner jeg at vi er på en topp,
at det er bratt på alle kanter og farlig,
og jeg blir redd,
men grisen tar meg i handa,
og det er en slik vidunderlig følelse av fred og ro og trygghet
med denne vennlige grisen
som støtter og trøster meg.

Jeg: Jeg vil tilbake til drømmeland, men jeg vil styre drømmene, som om hver drøm hadde en tråd. Ja, hver drøm kunne ha en ballong. Har du flydd i ballonger, utenom her med meg?
Gro: Nei, jeg har bare flydd ballong i tankene.
Hvis jeg ser bort fra alle de silkepapirballongene
som jeg har sendt opp
i nattemørket
og sett forsvinne som små flakkende lys opp over jordet ,
opp over skogen
opp mot stjerner og måne.

Jeg: Noen ballonger har flamme under for å sveve høyt i luften. Jeg tenker på tampen brenner, en barnelek. Fugl, fisk eller hund. Nærmer jeg meg deg?
Gro: Ja, du er så nær nå at jeg kan høre pusten din.
Jeg er nok hund,
ikke fugl, ikke fisk,
men en stor, vennlig hund med lyse øyne.

Jeg: Når flammene slukner og leken stilner, vil du ta meg med bort i sofaen? Jeg er alene, uansett, men jeg tror jeg vil sitte litt med deg. Sitte og spørre Hvorfor - hvorfor - hvorfor og hvordan: Hvordan har du det i dag?
Gro: Jeg har det ikke finere enn det svakeste leddet rundt meg,
og nå har det svakeste leddet i familien
hatt tøffe dager og uker,
sånn sett har jeg det ikke fint.
Jeg er full av uro og bekymring.
Men jobber for å jekke opp humør
og løfte hake og gi luft til tankene.