Det er ikke hver dag jeg sier til meg selv at jeg ikke kan lese videre, for boka må spares. Jeg sparer ikke på bøker, ordene kommer inn i minnebanken min selv om de er lest, så de sparer seg helt selv, uten min tålmodighet.
Men, her er unntaket, i samlesningen, hadde jeg lovet meg selv å bare ta litt og litt av bildeboken om gangen. Den var så vakker, jeg ville den skulle vare. Men nå, da jeg ikke kalrte å vente i går, tror jeg jammen jeg skal lese hele boka hver kveld. Den er så vakker. Og jeg vil være fugl.
Jeg skriver bokanmeldelse siden, i morgen tror jeg, dette er bare en spontan respons på et stort billednntrykk og korte setninger, en historie om en liten jente som vil bort av og til, sol, varme og en bestefar som venter. Dette er årets beste leseopplevelse. Sår, men vakker. Kvitrende, som fuglene, og likevel hviskene som vinden. Og mellom strømkablene lyser jeg på vent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar