Jeg har det litt sånn i dag. Det er noe eller noen som mangler. Jeg kjenner meg helt alene i en altfor full kropp. Siden jeg satte boken jeg holdt på med på vent til fordel for Hvorfor hopper jeg, har jeg i dag funnet den tilbake, boka Mysteriet mamma. Dagens smakebit er så vond at den er vakker, akkurat slik noen mennesker er så vakre at de blir syke av det.
Jeg tar fram boka av Trude Lorentzen. Jeg tar fram boka og vet, at jeg vil gjerne komme videre. Den er så godt og kjærlig skrevet. Jeg kunne ønske jeg selv var like tøff. Eller at de rundt meg var. Nå har riktignok Trude måttet vente 20 år før hun klarte å skrive historien. Men historien er til gjengjeld en lang lang reise i morens liv, både mens Trude levde, før og etter at hun ble igjen med alenepappaen som enebarn.
Freedom is just another word for nothing left to lose.Slik lyder tittelen på kapittelet som ligger åpent foran meg, i fanget, ja, fanget er vel også foran meg, i alle fall foran ryggen. Jeg begynner å lese:
Som om noen har brukt briller hele livet og plutselig tar dem av. Sånn ser mennesker ut som nettopp har mistet noen, har jeg lest. Mysende, som om de ikke kan tro det de ser, et ansiktsuttrykk som bare kan kjennes igjen av dem som har sett det i speilet, i sitt eget fjes.
Flott smakebit fra en bok jeg ennå ikke har lest. Men må :)
SvarSlettTack för den smakbiten. Ha en skön fortsatt kväll.
SvarSlettEn bok jeg likte veldig godt. :)
SvarSlettDenne boken har jeg lyst til å lese, tusen takk for smakebiten :-) Ha en fin kveld:-)
SvarSlettTack för smakbiten. Verkar vara en av de mer omtalade böckerna på norska bloggar just nu.
SvarSlettDenne boken har jeg lyst til å lese - takk for smakebiten :)
SvarSlett