torsdag 23. januar 2014

Noen ganger, bruker jeg bilder til å snakke eller lese med

Du synes kanskje jeg er rar. At jeg er urasjonell. At jeg gjør ting opp ned. At jeg er motsatt av det jeg burde være. Du synes kanskje bildet med lille Humpty ikke er noe annet enn et bilde. Eller, du ser sårbarheten og er myk rundt henne, som bobleplast. Slk klemmer jeg deg, med bobleplast. Og rundt der, et vakkert silkepapir. Og så, en ullgenser. Alle sarte sjeler fryser. Og deretter, et pledd, en bok og en kopp din te. Jeg vil gjøre som du vil, noen ganger. 

Når jeg snakker i bilder, har jeg et beskyttende lag rundt meg. For om du ikke forstår, kan jeg si: Det er bare et bilde. I glass og ramme setter jeg meg ned, og tenker på et lerret. Kanskje kan jeg male en dag. Eller fremkalle foto på lerret, igjen og igjen. Og så, henge det på veggen så jeg kan peke - hele tiden. Stirre og peke og alt du blir sint for. Fordi jeg er for glad i deg til å glemme at du ikke ser, innenfor lag på lag på lag. Blir til slutt et bilde. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar