torsdag 23. januar 2014

Hvorfor hopper jeg av Naoki


Jeg hopper, fra en bok jeg egentlig leste til denne .Jeg kunne ikke vente med å lese den. Om den innfridde? Ja. I korteste grad. Man pleier å si i høyeste grad, men siden den er kort med store bokstaver, kunne jeg lese den på kort tid. Og noen ganger, har jeg konsentrasjon i ganske kort tid. Akkurat som Naoki. 

Naoki skrev om å ha autisme. Naoki skrev om å være glad i noen, uten å si det. Han skrev om å løpe fra ting han er redd for. Han skrev om å snurre. Han skrev om å rugge. Han skrev om å få kommandoer som kroppen må utføre. Han skrev om setninger som ble mange. Han skrev om å være i vann der lydene blir dempet, så han kunne ha det litt roligere. Han skrev om å miste ordene og si andre ord enn de han mente. Han skrev om rutiner og behov for foutsigbarhet. Han skrev om å være glad og om å være trist. Han skrev om gråt og om andre mennesker. Han brøt ned myten om at autister ikke bryr seg om andre. Han skrev om mimikk og om å bli forstått. Han skrev ved hjelp av en alfabettabell moren han hadde lært han å bruke. Han er i dag 13 år og kan uttrykke seg med tekst ved hjelp av tabellen.

Språket hans er enkelt, men han forklarer ting mange andre mennesker ikke ville forstått, så på en måte er det enkle språket helt nødvendig om man skal forklare noe så innviklet. Han har ikke svar på alt og kan ikke svare for alle med autisme, men han kan gi oss en følelse av hvordan han har det. Og han ber menneskene om å aldri gi dem opp. Det krever stort mot i en liten gutt for å be om det, skrive det og forklare det. Mange, mange ganger.

Takk, for at du lærte oss å lese litt, Naoki.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar