Via bokblogger, ramlet jeg inn på Gyldendals sider. Og det er bare å innrømme, det er ikke hver dag jeg leser mer enn ti sider. Men i dag, svelget jeg ordene og levde meg inn. Jeg leste utdraget fra boken Å holde pusten. Den er skrevet av Agate Øksendal Kaupang, en ung forfatter (20 år) med et levende språk. Det er konkret og lidelsene er ikke overdrevet. De ligger bare i luften. Jeg kjenner de dirrer i rommet. Vil du ha en kopp te, spør moren damen fra barnevernet.
De sidene jeg leste, er ikke bare skrevet, men godt skrevet. Jeg ble dratt rett inn i hjemmet til 16-åringen og lillesøster Emilie. De to lever med en psykisk syk mor. Når barneværnet kommer på besøk, gjør de alle alt de kan for å spille skuespillet - De har det bra. Maskene er på, huset vasket osv. Og moren serverer te og klær ungene godt før de skal i butikken. Hun kan ta vare på dem, det vil hun vise. Og jeg tror, jeg tror hun prøver hele tiden, men får det bare ikke helt til. Barna vil ikke skilles, og de er glad i denne mammaen.
Jeg vil lese hele boken, men jeg måtte bare innom linjene og si dette, allerede før boka er lånt fra biblioteket eller innkjøpt. Den er som e-bok også, så om jeg ikke klarer å vente, kan den leses på ipaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar