Smakebit: Ingen, ingensteds

Siden jeg jobber med bloggen http://aspergerinformator.com nesten hele tiden, er smakebiten på søndag en bok skrevet av en autistisk kvinne; Donna Williams. Boka heter på norsk Ingen, Ingensteds. Midt på side 84: 

Jeg begynte å holde opp med å se på prikkene og fortape meg i fargene. Jeg begynte å miste grepet om min kjærlighet til tingene rundt meg, og dermed satt jeg igjen med "deres" hule trygghet og "deres" totale mangel på garantier. Hatet ble min eneste virkelige tilstand, og når jeg ikke var sint sa jeg unnskyld at jeg puster, unnskyld at jeg opptar plass, jeg kunne til og med si unnskyld at jeg sier unnskyld. Den totale fornektelsen av retten til å leve var en konsekvens av å lære å oppføre meg normalt. Alt utenfor meg sa meg at min overlevelse kom til å avhenge av at jeg ble flinkere til å spille at jeg oppførte meg normalt. Inni meg visste jeg at dette per definisjon betydde at det eller den jeg naturlig var, ikke kunne godtas, ikke var verdt tilhørighet, ikke engang var verdt et liv.