torsdag 29. januar 2015

Lucie

Jeg leser litt. Jeg prøver å lese litt. Amalie Skram har vært der jeg er. Og hun skrev om Lucie. Hun var av de dannede, Amalie Skram altså, som var på avdelingen med porselensserviset. 

Jeg liker Amalie Skram. Og jeg tror jeg kan like Lucie. Det er skrevet litt gammeldags, språket er ikke så enkelt som i dag, men det gjør noe det og. Det lille ekstra, krydderet. Som salt i grøten. Det skal ikke mangle på det. 

"Ja, herregud når fyren er så gla´i Dig da" leser jeg. Og jeg tenker. Tenk om noen var så glad i meg. Og kanskje er noen det. Noen som ikke vet at jeg finnes. Sånne tanker baler jeg med i dag. For tenk om noen der ute går og venter på en rar jente som meg. Dame. Kvinne. Og bare ber om at hun skal bli frisk nok? 

En hjelpepleier sa noe fint i går. Livet er uhåndterbart for meg. Og det er helt sant. I morgen er det fredag og vi går inn i helga. Men først kommer legen og snakker med meg. Snakker, ser, er. Og da kan jeg være. Ikke sant? 

Jovisst, H, du kan være i morgen. I morgen er du alltid en løve. Men jeg kan godt være sau litt til. Eller lam. Et av lammene som gis Jesus. Ok, nå skriver jeg meg bort. Borte vekk. Jeg leker. Borte vekk. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar