Jeg skriver denne bloggposten til virkeligheten. Til klokka. Hvorfor flytter den seg ikke? Fordi, den går sin faste takt. Det er JEG som er ute av gjenge. Da klarer jeg ikke lese, fotografere, skrive. Ikke som meg. Ikke sånn som jeg liker å gjøre det.
Vi kan si at jeg har veltet. Og jeg snurrer meg rundt og tenker på engler i snøen. Det var snø i lufta i dag tidlig. Jeg vil lage snøengler og gifte meg med snømenn. Velkommen, vinter. Men trafikant, kjør forsiktig.
Jeg er tom for tårer. Jeg er full av latter som ikke kommer frem. Jeg har smilehull og jeg er hul innvendig. Og jeg venter på natta. Vinternatta og reisen til Julestjernen. Hei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar