Smakebit på søndag: Muselita (synger musevisa i ørene mine)

Det er søndag, jeg er relativt trøtt og åpner sidene i en barnebok. Vi bærer alle sider fra barndommen med oss. Selv hadde jeg en mor som ikke er glad i mus inne, men ute har hun ikke noe imot dem. Ikke jeg heller. Jeg leser i barneboka Muselita, musa med de store ørene som så gjerne vil fly, av Inger Frøysaa. Jeg har kommet dit hen at et kjærestepar, et menneskepar altså, forstyrrer musegrenda. De kysser i skogen i forelskelse og gjør at musene må gjemme seg. 

Side 15. 
"Barna lekte sammen og de voksne besøkte hverandre, drakk grannålte og småsldadret om de som ikke var til stede." 

Så kanskje er mus som mennesker og mennesker som store mus? Bestefarmusa har også gått hen og forelsket seg i Musefine. 

Jeg liker ordspillene i denne boka. De får meg til å smile. Kanskje er jeg et stort barn. Jeg glemmer i alle fall aldri å være liten. Såpass ydmyk er jeg for alle som kommer etter. Med unntak av 19-åringer som tror de vet alt. 

Muselita rimer på musevisa. Derfor traller jeg litt i dag. God søndag!