Bokanmeldelse: Mitt privatliv av Tomas Espeal

Mitt privatliv er en fotobok. Nei vent, det er en diktbok. Nei vent, det er en roman. Det er alt på en gang. Fotografen er forfatteren. Bildene dokumenterer hans liv og omgivelser de siste femten årene. Det er bilder av venner, familie, blomster, tomme rom, fraflyttet hus, rom med bøker, bøker i rom, skrivebord med bøker. I samspillet mellom fotografiene og korte tekster som ledsager dem, skisseres en uvikling av et liv. Jeg får innblikk i hvordan en forfatter og fotograf jobber og lever, hvordan kunsten og jobben er knyttet til selve det å eksistere. Kunsten og livet blir ett, slik det er framstilt gjennom bøkene han har skrevet siden årtusenskiftet. 

Bildene skiller seg fra andre familiealbum, selv om det er private bilder. Det er rom uten mennesker. Det er rom med kaos av bøker. Det er rom med uoppredde senger. Det er rom mange ville lukket døren til i stedet for å åpne fotoapparatet. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Den gav meg noe. Og kanskje aller mest lysten til å fortsette å skrive og fotografere. Virkelighet og uvirkelighet. Capture the moment. Write away. 

Boka handler om mennesker som dør og mennesker som lever. Boka handler om blomster og årstider og senger og rom og hus. Boka handler om private rom og egne opplevelser og åpner opp for at det er lov å savne de som enda lever og kanskje aller mest dem. De som har valgt oss bort. Boka gir rom for min kjærlighetssorg: Det å savne noe som aldri har vært. Takk. 

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 8. oktober 2014