Smakebit på søndag: Selvportrett ved gravstøtte

Smakebit på søndag holdes av Mari i flukten fra virkeligheten. Jeg har nettopp begynte på en bok om mannlige familiemedlemmer som plutselig blir borte og et nytt liv som er på vei. Boka er en roman om ensomhet og kjærlighet i familien og om retten til å skrive om eget liv. Jeg snakker, eller mer korrekt skriver, selvfølgelig om boka Selvportrett ved gravstøtte av Thomas J.R. Marthinsen. Hva kan skje i en familie når en far trer ut? Og om far og sønn i to generasjoner, ensomhet og kjærlighet og savn. Lansering 15. september, men jeg hadde alt bestilt og fikk den på fredag. 

Smakebit s. 20: 
Han ser for seg farens kulde på denne måten, som en isbre som strekker seg sørover fra Norge, den er fire kilomenter tjukk og skitten som snøen langs E18, og den strekker isfingrene sine hele veien ned til Danmark, til der hvor han er, der han sår i sitt danske landskap med sin danske kone og sitt norske språk og gjør hva han kan for å finne ut hva han skal gjøre. Om boka skal skrives om enda en gang. Eller om den rett og slett skal sløyfes. 

Jeg er glad det ble bok. Og jeg skal lese den. Fra perm til perm. Språket er rikt og jeg trenger pauser for å få med meg alt.