onsdag 13. august 2014

Bokanmeldelse av Kors på halsen


"Til alle dem som skader seg med vilje. Til alle dem som er glad i dem. Og til alle dem som må hjelpe dem". Slik begynner boka som fikk meg til å se selvskadingen også utenfra. Jeg fikk et nytt perspektiv. Det endret ikke mitt ståsted, men jeg fikk lov å se hvorfor de man er glad i også blir lei seg - når man ikke mener å såre dem. Og aldri har ment det. Kors på halsen. 

Denne boka leste jeg for lenge siden og anmeldelsen har vært på trykk. Men dette var lenge før jeg hadde bokblogg. Bokbloggen er jo ny, og boka fortjener å skrives og ropes om.
Boka heter Kors på Halsen og kom ut i 2010 på Dinamo forlag. Den er tre søstres personlige historie om selskading. Det er storesøster Camilla Heiberg Nilssen og mellomste søster Helene Storm som er forfattere av boka. De har en syk lillesøster, som de er veldig glad i. Det kommer godt frem i Kors på halsen, der også lillesøster Ida skriver selv. Faren har også me noen ord i boken. Bidratt med forord har professor, psykiater og forfatter Finn Skårderudm gjort og etterordene er av Svein Øverland, spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Lise Studsgård, dansk psykoterapaut og foredragsholder innenfor selvskadings- og spiseforstyrrelsesproblematikk skriver i boka om sitt møte med Ida og familien på fem. Dette er opdatert littertur innen et fagfelt som er sentralt i helsevesenet, men som også handler om å være medmennesker til folk som har det vanskelig. Og om å være den som har det vanskelig rundt de som er glad i en.

Jeg har valgt ut ett utdrag fra boka. Jeg synes det beskriver hvordan Ida opplever å ikke bli forstått. Hvordan Ida opplever å få beskjed om å ta seg sammen, når det er alt hun egentlig prøver på. Det er Helene som gjengir en telefonsamtale:
"Nå må du jobbe for oss, Ida. Ta i et skikkelig tak."
Det blir stille.
"Jeg synes det er så urettferdig å si det".
"Hvorfor det?"
"Jeg gjør det jo allerede, det er jo det jeg gjør."
"Ja, men vi klarer ikke mer."
"Men tenk hvis du hadde sagt til mormor at Gud ikke finnes. Du må skjønne at hun ikke hadde trodd på det".
"Du kan ikke sammenligne slik. Mormor kutter seg ikke fordi hun tror på Gud".
"Nei".
"Hvordan kan du si at det er urettferdig?"
"Det er vanskelig å forklare".

Hver av søstrene skriver hver for seg i boka. En del av tekstene er gjengivelse av dialoger, slik som over. Andre er søstrenes egne drømmer, mareritt og tanker. Dette er en ærlig bok med faglige holdepunkter. Det er en bok for få har lest, og for mange burde ha lest. Dette er en bok som gjør det usagte sagt og det sagte tryggere. Selv om ikke alle svarene finnes og selv om ikke alt passer for alle. Vi er jo ulike. Inni også. Ingen selvskader er helt lik. Og ingen sebra har like striper. Løp og les.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar