Boka på vent: Uten dekning av Lise Knudesn

Denne ukas boka på vent som jeg deltar i hos Beate er i postsystemet. For meg, var det en ukjent bok og Lise Knudsen en ukjent forfatter helt til søndag da jeg besøkte Mari i Flukten fra virkeligheten sin blogg. Derfor liker jeg blogger! Jeg fikk lyst til å lese Uten dekning og anmelde den. Boka er bestilt. Det er korte tekster i diktformat som utgjør romanen. 

Hovedpersonen i boka har mistet moren sin, og er flue på veggen i eget hjem, der hun ser lillebror og pappa, fra sitt ståsted som storesøster uten mamma. Det spilles i perspektiver. Og jeg aner: inspirasjon på mange strenger, enda jeg ikke spiller gitar, bare skriver. Skriver og skriver. 

Her er et utdrag: 

Jeg brekker av en stilk. 

Blomstene er kalde. 

"Hva skal du med dem, Kari?" 

"De er pene." 

"Revebjeller er giftige, altså!" 

Bredden på den andre sida. 

Blyanttegna. 

Som om noen har gjort konturen utydelig. 

Med vilje.

Lise Knudsen har skrevet mange bøker, og jeg kjenner igjen titler som Svarte vinger og Maskespill. Jeg gleder meg til boka kommer i postkassa. 

Forlagets omtale: 

Lise Knudsen demonstrerer i sin nyeste roman Uten dekning en imponerende kontroll over form og innhold. Forfatteren har gitt seg sjøl svært stramme rammer, og har innafor disse skapt en fortelling som beveger seg i landskapet mellom poesi og prosa, fantasi og virkelighet, fortid og nåtid. Med knappe, presise setninger maner hun fram stemning og grålysning, en sårbar familie og mennesker som på hvert sitt vis forsøker å leve igjen. Kompleksiteten i komposisjonen gjenspeiler hovedpersonens kvaler, og gjennom henne blir romanen en inngang til noe langt større.