ingen gutter på stranda mi
bladet topp og vi og gutta
ny skoledagbok
og maur i kroppen
pustepause
bikini på stranda
dyppe kroppen
svømme helt ut
den gule bøya
pustepause
tilbake til land
tak på tak
det drypper på tak
regn?
pustepause
innevær eller
festivalvær, gjørme og regn
det haglet på min
aller første Øyafestival
og så var det alt det andre. Berit utfordret meg videre i sommerstafettføljetongen vår til å skrive om sommermusikk, festivaler eller kvaler. så jeg fortsetter melodien min. Sand i cd-spilleren på stranda. Marie-kjeks. Uttrykket hakk i plata uten at jeg hadde hatt mine egne plater. Korpsmusikk. Jeg spilte klarinett og var på tur. Korpstur. Ofte om sommeren. Hver sommer faktisk. Noen ganger i Norge, noen ganger i Tyskland, Nederland og andre gymsaler. I Larvik en gang og. Marsjerte på en idrettsbane. Rødt underlag som på Bislett. Vi fikk potetgull for å ikke miste vannet i kroppen. Det er jo bare å svømme, så flyter man, tenker jeg, men de gav oss potetgull uten gul bøye. Havsalt? Jeg skal ikke dvele mer med det og gå videre.
Når du marsjerer, kan du ikke sette trommene på stopp. Eller pause. Ikke drillpikene heller. De var også på radio. Drillpikene. Med vitser som jeg ble flau av. Latter er også musikk. De lo. De var ikke morsomme og jeg var flau. Jeg dekker meg med håndkle eller bladet i ansiktet, og kanskje et smil om jeg ikke har et håndkle, så tror du. Du tror det var morsomt. Nei, seil på sjøen der alt er blått.
Sjøens egen brus og musikk, og glass som skåler i høye sommerselskap på stilletthæler. Radio med sangen Stilleste gutt på sovesal 1. Mp3-spiller med Where is the love (les. borte og bestefar dør den sommeren). Og fra 22. juli, Laleh med Some Die Young. Og jeg innrømmer, jeg henger meg opp i de triste tekstene. Og spiller dem på repeat. Fordi, noen ganger er de en del av livet. Fordi.
Tilbake, tilbake til musikken. Tilbake til Bruce Springsteen. Point blank og The river. Så spør jeg en ekte fjellgeit, har du drukket bekkevann? Hvor mange ganger har du turt å bade i fjellvann? Gisp, det er kaldt. Jeg gleder meg til vinteren. Og til å lese mer om fjellsommeren og vannet og kjerringa over bekken hos Berit i bloggen hennes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar