Tittel: Fullt lys og stummende mørke
Sjanger: Selvbiografi
Forfatter: Rigmor Galtung
Forlag: Cappelen Damm
År: 2010
Fullt lys og stummende mørke er en selvbiografi av Rigmor Galtung. Hun var en fremgangsrik komiker i det tidligstestandup-miljøet i Oslo. Hun er utdannet vernepleier og jobber ved en rusinstitusjon i tillegg til å være foredragsholder og komiker. Best kjenner vi henne fra å være figuren Gro og NRK-programmet «Egentlig.»
Men egentlig har Rigmor Galtung både opp og nedturer. Mest nedturer, men hun ville ikke vært foruten erfaringene sine. Allerede som liten fikk Rigmor angst. Det engstelige barnet løp fra skolen fordi hun var redd. Hun løp hjem og visste ikke hvorfor. Hun bare var redd. Hun var skilsmissebarn, og levde hos moren sin. Hun trengte moren sin spesielt mye. Hun trengte trygghet og fikk trygghet, men var likevel redd. Moren skaffet henne profesjonell hjelp.
Så kom scenen, stedet der Rigmor følte seg helt hjemme. Jeg tenker det er litt rart, eller annerledes, at når man er redd så stiller man seg likevel i en posisjon der man blir avhengig av at publikum responderer på det man gjør. Men Rigmor turte det. Og hun reiste til København og tok utdanning.
Videre endte hun opp som stor komiker, en av de aller første standuperne. Hun fikk mann og barn, og så kom skilsmissen og så kom sykdomstegnene snikende igjen og det ble skummelt å leve. Hun har forbannet livet, men likevel opplevd total lykke. Hun avslutter boka med å si tusen takk til de fantastiske menneskene hun lever med. Og for at hun får lov å være mamma.
Boka har, selv midt i mørket, lyse glimt, humor og selvironi. Rigmor ser det komiske i å skulle underholde ansatte på en psykiatrisk avdeling når hun selv havner innlagt på en tilsvarende to dager etterpå. Hun ser kontrastene. Hun ser det lyse og hun ser det mørke og hun tør å slippe oss inn til begge deler, også når hun ikke føler seg bra nok.
Boka har faglige kommentarer fra Tormod Huseby, spesialist i psykiatri, og John Erik Berg som er psykiater. Boka setter lys på å ha det vanskelig, på å ha det fint og på behandlingsmetoder. Boka tør også å sette den omdiskuterte behandlingen ETC (elektrosjokk) under en liten lys lampe.
Dette var en bok å vokse seg trygg med. Det er lov å ha det annerledes. Man er ikke vanskelig for det, selv om det kan oppstå vanskeligheter. Takk for en berikende bok!
Videre endte hun opp som stor komiker, en av de aller første standuperne. Hun fikk mann og barn, og så kom skilsmissen og så kom sykdomstegnene snikende igjen og det ble skummelt å leve. Hun har forbannet livet, men likevel opplevd total lykke. Hun avslutter boka med å si tusen takk til de fantastiske menneskene hun lever med. Og for at hun får lov å være mamma.
Boka har, selv midt i mørket, lyse glimt, humor og selvironi. Rigmor ser det komiske i å skulle underholde ansatte på en psykiatrisk avdeling når hun selv havner innlagt på en tilsvarende to dager etterpå. Hun ser kontrastene. Hun ser det lyse og hun ser det mørke og hun tør å slippe oss inn til begge deler, også når hun ikke føler seg bra nok.
Boka har faglige kommentarer fra Tormod Huseby, spesialist i psykiatri, og John Erik Berg som er psykiater. Boka setter lys på å ha det vanskelig, på å ha det fint og på behandlingsmetoder. Boka tør også å sette den omdiskuterte behandlingen ETC (elektrosjokk) under en liten lys lampe.
Dette var en bok å vokse seg trygg med. Det er lov å ha det annerledes. Man er ikke vanskelig for det, selv om det kan oppstå vanskeligheter. Takk for en berikende bok!
En flott omtale av en interessant bok. Bøker om "levd liv" er sterke. Ha en fin søndag.
SvarSlettTakk for tilbakemeldingen! God kveld til deg!
Slett