Sommer er her (skriveprosjekt med Berit)

Det er 20. Juni. Det er fredag. Det er endelig helg. Det er endelig sommer. Det er endelig skoleferie! 

Jeg kjenner på ryggen og føler meg frem etter sekken. Men det er noen år siden jeg var skoleelev. Likevel kan jeg kjenne følelsen når jeg hører ringeklokker og se bilder av barn som sykler. Sykler og nesten flyr hjem -

plinger med ringeklokka så folk flytter seg, førstemann hjem, fort, fort - for å ta bussen eller bena ned til stranda. Her starter sommeren. Hører du? Fuglene synger, syklene ringer, gresset hvisker, sjøen bruser. 

Det nærmer seg det første badet. Er det 15 grader eller 15 og en halv? 

Jeg tar prøvende på meg barnas føtter. Det kribler under dem. De løper. De løper en meter ut på grunna, tre skritt, og stopper, stivner til, og så bare står de der og venter på bestevennen eller storebror eller lillesøster. Så setter de meg på huk. En, to, tre. Hoppe sa gåsa, danse sa reven. Man må få vann helt opp til halsen. Og med min langstrakte kropp, som jo egentlig er voksen, den bare låner disse barneopplevelsene i dag, er det langt ned for å komme helt opp til halsen. 

Vannet stiger, jeg synker, og reiser meg igjen. Jeg higer etter pusten, ler i kulde, legger meg på magen og tar det første svømmetaket, årets aller første, mens jeg kaster badeballen over til Berit: Hva tar du deg til?

Følg svaret i bloggen hennes her: http://beritbok.blogspot.no