Jeg står på tærne

- Ser du, ser du hvor høy jeg er? sier jeg. - Jeg rekker nesten opp til verdensrommet. Og der bor Gud. 

- Kjenner du han? 

- Hvem? 

Sant Peter banker på. Jeg åpner døra. 

- Kjære, lille, vene, nå drømmer du igjen. Du drømmer om liv og død.  Kan du ikke forskjellen? 

- Forskjellen på hva? 

- Forskjellen på liv og død og drøm og virkelighet. 

- Jo, jeg kan forskjellen, for bare når jeg drømmer, lever jeg. 

Jeg har trukket for gardina, og sola prøver å lure seg inn. Men den slipper ikke til. Ikke i dag. Ikke i morgen. Det er ikke dag når man ikke orker noe. Da kan sola være ute for seg selv. Sammen med fuglene og badene barn. De synger i barnehagen. 

- Jeg vil ha en huske. Kan jeg få det? 

- Hvem spør du nå? 

- Gud eller Snekker Andersen. 

- Ok, kanskje en snekker kan sveise sammen et tømmerstativ. 

Jeg smiler. Det er sommer og jeg er inne og du er ute og spiser is og jeg vet - du er trygg. Kanskje har du sand mellom tærne der du sitter, i dagens fotspor. 

Fotnote: Jeg er glad i deg.