Jeg fikk ingen venner

Det har gått en ukes tid siden jeg postet om noen ville skrive med meg, via bloggene våre. Men uken gav ingen skrivevenner. Jeg skriver heller ikke mye for tiden, ergo pennen er ensom. Eller så er det tiden som taler for seg: Borte vekk. 

Jeg har ting på trykk digitalt i dag. Det er å finne fra s. 28-33 i Kraftverk:

http://www.kkph.no/cms/wp-content/uploads/2014/03/KRAFTVERK_48.pdf

Det kommer rett fra bergen og inn i Oslo og sikkert resten av verden om de forstod norsk. 

Noen ganger, tenker jeg at språket mitt er fremmed, når det ikke virker. Men det som er publisert, virker. På sitt vis. Folk forstår hva de vil, ordene er hogget ned digitalt samme hva. 

Det er vanskeligere å snakke. I luften er det bare rom for kjærlighet. Ikke hat. Jeg klemmer hendene mellom skjerm og tastatur. Slik skriver jeg. Til en venn.