Noen ganger, klager vi. Vi klager over dårlig utvalg, men vil ikke betale mer for bredden. Og noen ganger, gjør det at de smaleste må gi opp, eller i alle fall legge boka på hylla for en stund. Det er ikke nok kjøpere til at forlaget kan fortsette å oppbevare. Bøkene blir makulert. Hva blir de i neste liv?
Jeg leste deler av novellesamlingen Du. Jeg fikk kjøpt og signert min versjon. Thomas J.R Marthinsen vekket meg mer enn J.R.R Tolkien. Enda han har en R mindre i forkortelsen. Kanskje, oppnådde han det nettopp gjennom å skrive om det helt nære. (Hva vet jeg? Jeg leste jo bare.) Noen ganger for nære. Det er 34 historier i novelleformat der han snakker rett til en Du. Denne du er ikke den samme. Det er ikke meg, ikke hver gang i alle fall, men det er ekte og nært. Alle historiene er om mennesker som ikke egentlig er der, men som likevel er. Det er karakterer. Oppdiktet, men virkelige.
Det er vakkert, virkelig, sterkt, levende. Og jeg får leve i samtiden. Samtidig som noen bøker blir makulert, står andre igjen. Noen av vennene mine har den nok, vi gikk på samme studie. Og kanskje er det noen stolte lærere som har fostret frem talentet. Og, kanskje noen helt tilfeldige bokkjøpere eller bibliotekselskere som aldri glemmer DU. Er du Du?
Thomas skildrer det nære og vekker mennesket i meg. Er vi virkelig sånn? Puster vi slik? Jeg kjenner meg når jeg leser og innimellom vil jeg løpe bort. Men jeg blir. Og boka vil stå på hylla, også etterpå.
Det handler om å tørre. Det handler om å våge. Det handler kke om å bli rik. Men det handler om å fortelle, forme og gi. Om det så bare er noen få lesere, tenker jeg. Og hele 1700 er faktisk solgt, deler gjennom innkjøpsavtalen, deler gjennom helt vanlige boklesere. Som jeg en gang iblant er. Han åpnet øynene mine. (Var det verdt det, Marthinsen? Jeg håper og lever. I håpet).
NB! Boka lever videre på biblioteket. God fornøyelse, Du!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar