Jeg er langt uti boka "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" av Liv Marit Weberg. Jeg liker boka i og for seg, den er sarkasisk og morsom. Men jeg er personlig mer glad i et rikere språk og litt mindre ironi. Jeg vet ikke når forfatteren er seriøs eller ironisk, og det vipper meg litt på sofakanten.
Smakebiten er midt på side 126:
Men hva hjelper det? Hva hjelper det med en liten opptur?
Det hjelper ikke i det hele tatt. For etter hver korte opptur, kommer en lang nedtur, og nedturene blir bare lengre og lengre og jævligere og jævligere.
Sånne ting tenker jeg, men jeg vurderer ikke å hoppe. Selv om jeg tenker: Jeg orker ikke mer, det høres jo ut som det kanskje er akkurat det jeg vurderer.Selv kunne jeg godt tenkt meg å hoppe rett til kvelden og sengetid. Eller døden, for den saks skyld. God søndag til bloggleserne mine!